MISTER STØTTE FRA STUDENTENE: Regjeringen mister støtte fra studentene etter forslaget om kutt i stipendet. Foto: Anita Kristiansen
MISTER STØTTE FRA STUDENTENE: Regjeringen mister støtte fra studentene etter forslaget om kutt i stipendet. Foto: Anita Kristiansen

Studentenes opprør mot regjeringen

Regjeringens forslag for statsbudsjettet 2019 ble lagt frem 8 oktober 2018. Endringene vil føre til at studenter som av ulike grunner ikke fullfører påbegynt grad vil sitte igjen med økt gjeld. Dette får stundentene til å se rødt.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen har nye planer for omgjøringslånet for studielånet. 40 prosent av studielånet blir som tidligere omgjort til stipend, men frem til nå har det vært basert på gjennomførte studiepoeng. De nye reglene betyr derfor at studentene får omgjort 25 prosent av studielånet til stipend, men da basert på oppnådde studiepoeng. For å få omgjort de siste 15 prosentene, må studentene fullføre graden de har begynt på.

Oslo-studenter i demonstrasjon

29. november møtte rundt 300 sinte studenter opp på universitetsplassen for å demonstrere mot regjeringens forslag. Demonstrasjonen var organisert av Norsk studentorganisasjon (NSO), med støtte fra ANSA, Pedagogstudentene, Samfunnsviterne og Tekna. Der ønsket leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, og generalsekretær for unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, velkommen. I tillegg til å demonstere, har åtte elev-og studentorganisasjoner opprettet en underskriftskampanje. Student Einar Bardal (23) var en av studentene som møtte opp på universitetsplasen. Han begynte på lektorstudiet på Universitetet i Oslo høsten 2015. Bardal var sikker på at det var lærer han skulle bli, men i løpet av kort tid fant han ut at han hadde valgt feil studieretning. Han valgte å avslutte lektorstudiet etter et år. Bardal mener regjeringen nedprioriterer studentene, og heller fokuserer på å sanke inn stemmer hos de eldre. Dette fører til at han selv og andre studenter mister tilliten til regjeringen. Bardal tror studentene som velger å avslutte et studie vil merke konsekvensene av forslaget videre i livet.

- De ekstra pengene vil gjøre vektskåla tyngre når man skal ut på boligmarkedet, noe som allerede er en stor utfordring for unge, forklarer han.

I tillegg til de økonimiske konsekvensene, mener Bardal at det er bortkastet tid for studentene å studere noe de ikke vil jobbe med, og flere vil komme ut i arbeidslivet senere enn nødvendig.

SKUFFET OVER REGJERINGEN: Student Einar Bardal mener regjeringen nedprioriterer studentene. Foto: Anita Kristiansen
SKUFFET OVER REGJERINGEN: Student Einar Bardal mener regjeringen nedprioriterer studentene. Foto: Anita Kristiansen

Kompetansebildet vil bli mer ensrettet

Jens Haugan er dosent i norsk på Høgskolen i Innlandet på Hamar. Han tror et potensielt utfall er at studentene vil velge studier basert på hva de tror er lettest å fullføre.

- Samfunnet trenger variert kompetanse, og jeg tror kompetansebildet blir mer ensrettet, sier Haugan.

Videre forteller Haugan at det av og til kan være vanskelig for noen å fullføre et studie som planlagt.

- Jeg synes man skal ha forståelse for at livet kan endre seg på tre eller fem år, mener han.

Det gjenstår å se om regjeringen kommer studentene i møte og om deres opprør vil tas på alvor. Per dags dato har regjeringen mistet støtten fra over 300 rasende Oslo-studenter.