Leif Grusd holder foredrag for skolelever med ønske om en større forståelse for hva det vil si å være krigsflyktning. Foto: Celine Henriksen
Leif Grusd holder foredrag for skolelever med ønske om en større forståelse for hva det vil si å være krigsflyktning. Foto: Celine Henriksen

-Jeg nekter å akseptere at Norge ikke tar inn nok krigsflyktninger

Leif Grusd (88) var jøde under andre verdenskrig, og sammen med sin familie var han nødt til å flykte landet. Leif har stor sympati for mennesker som flykter fra krig.

Publisert   Sist oppdatert

Under andre verdenskrig ble hundrevis av jøder i Norge arrestert og deportert til gasskamre, kun fordi de var jøder. Leif, med familie, var en av de heldige som lyktes med å flykte til Sverige. Dette klarte de takket være folk som risikerte livet for å hjelpe dem over grensen. Ingen av hjelperne var jøder.

Leif jobber frivillig på Jødisk Museum i Oslo hver tirsdag. Der holder han foredrag om hvordan han opplevde fukten til Sverige under andre verdenskrig. Han ønsker å hedre dem som reddet livet hans under krigen. De fleste av den lever ikke lenger, men det modige de gjorde for jødene skal ikke bli glemt.

Fordommer mot jøder før krigen

Leif er født og oppvokst i Norge. Det var ikke mange jøder rundt han under oppveksten. På folkeskolen følte han seg annerledes, spesielt da han måtte ta fri for å feire jødiske helligdager.

Leif var 11 år og 9 måneder før krigen brøt ut. Han gikk på folkeskole og i klassen var det to barn med foreldrene som åpenbart var nazister. To gutter på samme alder som Leif gikk rundt i naziuniform på skolen. De kom med slengbemerkninger og gikk autoritært i skolegården.

– Jeg turte ikke si dem imot i frykt for at enten jeg, eller foreldrene mine skulle få negative konsekvenser selv om det ofte var fristende. Guttene i naziuniform gikk alene i skolegården. De hadde ingen venner og ble aldri invitert til bursdagsselskaper. Nazistene hadde ikke så stor makt enda sier Leif Grusd

Året før krigen brøt ut gikk det rykter rundt om i Oslo at tyskerne planla et angrep. Behandlingen av jøder ble også verre, men kan ikke sammenlignes med året etter.

– Far lærte meg å sitte helt stille dersom en tysker satt seg ved siden av meg. Hvis du reiste deg kunne det bli oppfattet som en demonstrasjon og da var det en stor risiko for å bli arrestert. De eneste gangene vi reiste oss på trikken var for å gå av, sier Leif Grusd

Grunnet ryktene om angrep reiste Leif, moren og søsteren over til Sverige. Faren ble igjen i Norge, han skulle se an hvordan situasjonen utviklet seg og om jødene ble enda verre behandlet.

Ukene gikk uten noe tegn til angrep og faren til Leif med flere andre, anså Norge som et trygt land. Det tok ikke lang tid før hjemreisen at Norge var under angrep.

– Det var urolige tider rundt om i verden og han vurderte ryktene om angrep til å kun være rykter. Det er underlig å tenke på om han hadde blitt med over til Sverige i førsteomgang, og vi ikke dro tilbake, ville vi sluppet å flykte senere, sier Leif Grusd

Flukten

På senhøsten 1942 begynte deportasjonen av de norske jødene. Først arresterte tyskere alle jødiske menn over 15 år. Faren var rask og klarte å flykte til Sverige. Dette fikk de beskjed på et telegram. ”Pakken er kommet trygt frem” Pakken var deres far. Kun få dager etter Leif var fylt 12 startet flukten til Sverige.

Lars Grudt (11 år), kun to måneder før krigen brøt ut FOTO:PRVAT
Lars Grudt (11 år), kun to måneder før krigen brøt ut FOTO:PRVAT

– Mor forutså at resten av jødene kom til å bli arrestert. Det banket på døren, det var en eldre nabo som ønsket å hjelpe oss.Vi satt oss inn i en bil og ble bedt om å være helt stille. Jeg husker jeg måtte tvinge meg selv til og ikke gråte eller rope av frykt, sier Leif Grusd

De ante ikke hvor de skulle, men fikk beskjed da de ankom Kongsvinger. Der møtte Leif to unge gutter, som kalte seg for ”guider”. Det var også en gruppe på 11 andre jøder der.

– Vi visste ikke hva noen i gruppen het. Vi pratet ikke med hverandre. Hver eneste lyd kunne gjøre at vi ble tatt. Vi gikk i timevis. Etter dette rodde vi 10 km over sjøen. Det var nære på at vi ble oppdaget flere ganger, sier Leif Grusd

Leif og familien kom til en gård som senere viste seg lå rett ved grensen. Vertskapet ga dem mat og passet på dem. Dagen etter hjalp ”guidene” trygt over til Sverige.

Fremmede reddet familien min

Det er viktig for Leif å formidle at krigsflyktninger er akkurat som deg og meg. Han gjentar hvor utrolig redd han var under krigen. En følelse som satt igjen mange år etter krigen var slutt. Under flukten fikk de god hjelp av norske borgere. I Sverige ble de som flyktninger tatt godt i mot.

– Flyktninger har sjeldent noe å være stolt over, men det jeg kjenner en stolthet over er hvor mange som hjalp oss. Jeg aksepterer ikke at flere steder nekter å ta inn flyktninger. Akkurat som meg, flykter de for livet. Jeg idrettsinteressert, og snart er det halve norske fotballaget er innflyttere, er ikke det fantastisk?

Hva skulle Norge gjort uten alle inn innflytterne som tar jobber flere nordmenn ikke ønsker seg. Kjører buss, trikk og vasker trapper. Flere blir også høyt utdannende. Vi trenger dem, alle sammen! Jeg skulle virkelig ønske flere tenkte det samme, sier Leif Grusd