ILLUSTRASJONSBILDE
ILLUSTRASJONSBILDE

De usynlige vaksinehjelperne

I en og en halv måned har Faisa Warsame og den frivillige organisasjonen Håp Kompetanse gitt ut vaksineinformasjon til norsk-somaliere.

Publisert

Håp Kompetanse er en frivillig organisasjon med Faisa Warsame i spissen. Da de fikk høre at det var behov for mer informasjon, og bydelen tok kontakt, ble Mødre-rådet løsningen. På denne måten kunne de nå ut til somaliere med nyttig vaksineinformasjon.

Tilbudet har til nå foregått i en og en halv måned, og responsen er god.

Mødre-rådet:

  • En del av organisasjonen Håp Kompetanse
  • Brukes egentlig til andre formål som blant annet ungdom og gjengkriminalitet.
  • I Mødre-rådet er det til sammen ti mødre. Der hver mor er i kontakt med 10 familier hver. I gjennomsnitt er dette rundt 70-90 personer.
  • De har hovedfokus på Gamle Oslo, men opererer i hele Oslo.

– Tilbudet har blitt godt tatt i mot. Folk er fornøyde med at det er noen som snakker deres språk og som forstår situasjonen deres, sier Warsame.

De som lurer på noe, ringer til mødrene og stiller spørsmålet til dem. Deretter videreformidler mødrene spørsmålene til legen, gjennom et zoom-møte. Etter dette blir svarene tatt med tilbake til familiene.

Gjør en forskjell

Foreløpig er ingen tall som viser om initiativet gjør stor forskjell på hvor mange somaliere som faktisk har vaksinert seg etter tilbudet startet. Warsame kan likevel fortelle om forskjellen de så bare i mødre-rådet:

– Vi har et mødreråd på ti mødre, der flere av mødrene ikke ønsket å vaksinere seg. Alt i alt var kun to av mødrene positive til vaksinen. Men da vi startet å jobbe med dette, og kun hadde fokus på mødrene, endret de meningene sine kjapt. Nå har alle ti sagt at de ønsker å vaksinere seg, og fem av dem er allerede vaksinert.

Warsame mener at bare fordi disse mødrene har blitt positive til vaksine vil det gjøre en stor forskjell på familiene de er i kontakt med. Det er en forskjell på å snakke med noen som allerede har tatt vaksinen, på denne måten blir det ikke så fjernt lenger.

De eldre

4. mai la Aftenposten ut en artikkel om at kun en av tre somaliere over 75 år har blitt vaksinert. Mohamed Abdulkadir Yusuf, leder av Somalisk samfunn i Norge, synes det er skremmende at kun 33 prosent av somaliere over 75 år er vaksinert. Han mener det burde vært 100 prosent.

Lederen mener at det finnes to typer informasjon: riktig- og feilinformasjon.

– Vi må forsøke å slette feilinformasjonen som folk har til vaksine. De som har riktig informasjon må vi jobbe med å motivere til å vaksinere seg.

Yusuf skryter av arbeidet som Håp Kompetanse gjør:

– Håp Kompetanse er veldig bra, de jobber hardt og prøver!

Faisa Warsame forteller at de den siste uken har begynt å jobbe med hvordan de kan nå de eldre som vegrer seg for å ta vaksinen i større grad.

Skepsis

Faisa Warsame, damen bak det hele.
Faisa Warsame, damen bak det hele.

Warsame tror at hovedårsaken til at norsk-somalierne er skeptiske er hvordan media fremstiller vaksinen.

– Store overskrifter med mye informasjon om blodpropp, dødsfall og sykepleiere som ikke ønsker å ta vaksinen. Det tror jeg gjorde folk redde. For man vet rett og slett ikke hva vaksinen inneholder.

Hun legger til at det er viktig for mødre-rådet å vise til fakta som ikke kommer så sterkt frem i media. Som for eksempel hvor mange som har tatt vaksinen uten å oppleve noe form for bivirkninger.

Naturlig nok er det også andre grunner til at de er skeptiske til vaksinen.

– Du er i et annet land, du kan ikke språket og nesten alt er nytt. Mange har mindre skolebakgrunn, og har tidligere ikke hatt tilgang til den samme kunnskapen som andre har. Flere har også kommet fra Somalia i en voksen alder.

Med andre ord er det mange faktorer som fører til hvorfor noen opplever tvil og skepsis overfor vaksinen. Til tross for det gode arbeidet til Håp kompetanse, har Warsame og mødrene en klar beskjeden:

– Jeg vil ikke si at vi har klart å snu en gruppe som ikke ville ha vaksinen i det hele tatt, snarere heller en gruppe som hadde en fot inne og en fot ute som kanskje ikke helt visste hva de skulle gjøre. Der de kun hadde behov for litt trygghet til å komme seg gjennom det.

Støtte

I april og mai i fjor satt Faisa Warsame sammen med somalisk-talende sykepleiere, psykologer, økonomer og sosionomer og svarte på telefonhenvendelser om korona fra nysgjerrige somaliere rundt om i hele Norge. Etter to måneder måtte dette telefontilbudet avsluttes på grunn av mangel på ressurser til å fortsette.

Til dette prosjektet har bydelen Gamle Oslo gitt et engangsbeløp på 30 000 kroner som et honorar. En sum Warsame mener ikke kompenserer for arbeidet som blir gjort.

– Jeg tenker at det er en grense for hvor mye frivillig innsats en mor med fem barn kan gjøre.

Hun legger til at siden de er en frivillig organisasjon som ønsker å bidra, har de ikke banket i bordet for å kreve mer penger.

Trine Lise Granli, ansvarsleder for helseberedskapet i bydel Gamle Oslo, forteller at organisasjonen ikke har fått noe mer penger fordi det ikke er søkt mer.

– Vi inngikk et tre måneders samarbeid med Håp Kompetanse, der vi estimerte at 30 000 kroner var nok midler til dette prosjektet. 10 000 kroner i måneden, sier Granli.

Hun legger til at det er viktig å definere hva som er frivillighet. Pengene som blir gitt skal ikke brukes som lønn, men som bidrag til å praktisk gjennomføre arbeidsoppgavene.

– Dersom det er mulighet for å søke om mer midler, skal vi gjøre det, sier Faisa Warsame.