STOR PRODUKSJON: Veja Kocarik har sydd over tjue plagg til sin kleskolleksjon med minimalt av utstyr. – Det kan være vanskelig å skille mellom arbeid og fritid når alt foregår i hjemmet, sier hun.

Måtte lage designerstudio på studenthybelen

Klesdesignerstudenten Veja Kocarik (26) deler leilighet med seks andre studenter. Da Kunsthøgskolen stengte i mars, måtte hun lage sitt eget designerstudio i hybelkollektivet.

Publisert

– Det er en enorm kontrast å sitte på en bitteliten hybel i et trangt kollektiv og lage klær, når jeg vanligvis har tilgang til en skole med arbeidsrom, verksteder, og ulike avanserte symaskiner og verktøy, sier hun.

Dette semesteret fullfører Kocarik en mastergrad i klesdesign ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Da skolen stengte brått etter regjeringens koronatiltak var det førstemann til mølla blant designerstudentene om å hente utstyr fra lærestedet. Alle symaskinene var borte da Kocarik ankom, og hun måtte dermed finne kreative løsninger for å sy kleskolleksjonen sin hjemmefra. Hun fikk blant annet låne en vintage symaskin gjennom sosiale medier, og bygde sin egen broderingsramme på hybelen.

BYGDE BRODERINGSRAMME FRA BUNN: Klesdesignstudenten måtte lage et spesialtilpasset arbeidsbord i det trange studentkollektivet.

Inspirasjon fra hjembygda

Kocarik er opprinnelig fra Radosovce, en liten landsbygd i vest-Slovakia. Til masterprosjektet sitt har hun hentet inspirasjon fra hjembygda. I Radosovce har de eldre kvinnene nemlig bevart en tradisjonell klestradisjon i flere generasjoner. Kjolene var brukt på jordene og består for det meste av enkle, firkantede plagg. I motsetning til dagens mote, som består av mye klipping og skjæring av stoffer, bruker kvinnene fra den slovakiske landsbygda heller en tradisjonell bretteteknikk. Ifølge Kocarik er kvinnene fra Radosovce stolte av sin klestradisjon. De synes det er frigjørende å kunne lage sine egne klær.

SLOVAKISK KLESTRADISJON: – Alle stoffene jeg bruker til prosjektet kommer fra Slovakia. Det er rester av gardiner, lakener, heklerosetter og duker jeg har samlet fra ulike hjem. Jeg bruker lokale stoffer, tradisjonelle teknikker og en moderne tilnærming for å skape kolleksjonen min, sier Kocarik.

– Grunnen til at kvinnene har et såpass tett forhold til plaggene sine er at de har bidratt til alle produksjonsfasene: De finner og velger ut stoffet, bretter og syr, og bruker de samme plaggene i flere år. Plaggene varer lengere og har personlige trekk, i tillegg til å være økonomisk lønnsom å produsere, forteller Kocarik.

Hun sammenlikner dagens moteindustri med fast-food: Forbruket er høyt og kvaliteten lav. Dessuten legges detaljene sjeldent merke til, mener Kocarik. Hun har derfor valgt å kun bruke hvitt stoff, hvite ornamenter og hvite broderingstråer i kolleksjonen sin. Da må man komme nærmere for å legge merke til detaljene. Dessuten har den hvite fargen en spesiell symbolsk verdi i den slovakiske husstanden.

– Hvitt har et prestasjonsmerke, samtidig som det symboliserer spiritualitet og styrke i samfunnet, sier hun.

Årets høydepunkt er avlyst

Til avgangseksamen skal studentene på klesdesign i utgangspunktet lage en komplett kleskolleksjon som blir vist på en profesjonell runway i regi av skolen. Her får studentene både modeller til runwayen, PR og pressepubliseringer. I tillegg får de muligheten for å vise frem arbeidet sitt til viktige aktører fra motebransjen. På grunn av koronatiltakene har arrangementet blitt avlyst, og studentene skal i stedet presentere klesplaggene sine for lærerne og sensorene gjennom zoom.

– Vi har jobbet så lenge og så hardt med dette prosjektet, så det er tungt å ikke kunne vise frem arbeidet. Å ikke ha moteutstillingen har flere negative konsekvenser for oss som skal ut i arbeidslivet nå. Prestisjen som kommer med studiet kommer da særlig fra denne eventen, sier Kocarik.

Støttende lærere

Professor og fagansvarlig for bachelor i kles- og kostymedesign ved KHiO Kirsti Bræin, er imponert over studentene evne til å omstille seg og tilpasse prosjektene sine så nært en avgangseksamen.

– Studentene er under press det siste semesteret i studiet. Men de har klart å ta ansvaret for situasjonen med nye forutsetninger for å gjennomføre sine prosjekt. Deres evne og vilje til å finne alternative løsninger er gledelig og imponerende, sier professoren.

Bræin har gjort en innsats for å være støttende og for å holde studentene positive i denne uvanlige tiden.

– Det er viktig at vi som veiledere er med inn i tilværelsen til studentene. At vi hjelper studentene til å forstå hvordan de enkeltes prosjekt kan speiles i denne aktuelle situasjonen, der spillereglene forandres raskere, forklarer hun.

Stenging av KHiO har ført til ulike konsekvenser. Ifølge Bræin har én av ulempene vært det manglende interaktive skolemiljøet, som er fundamental for at studentene skal motiveres til å prestere. I den kreative studiehverdag har fysisk tilstedeværelse og de personlige møter stor betydning. Samtidig kan en inngripende situasjon som denne være en mulighet for forandring til å komme med nye forslag.

– Mitt syn er at mangel på interaksjon studentene mellom har slått ut ulikt for studenter. Mange studenter har bragt noe nytt in i prosessen sin, som evnen til å tenke løsninger i en krevende situasjon. Kanskje har studentene ikke tapt noe, men at progresjonen bare har vært annerledes, sier hun.

Lys i enden

Selv om ulempene har vært mange, ønsker Kocarik å fokusere på de positive aspektene av hjemmetilværelsen. Når hun ser tilbake på arbeidsprosessen hun har hatt, er hun fornøyd for at hun tilslutt endte opp med å lage hele kleskolleksjonen sin for hånd.

– Det passer egentlig godt til prosjektet mitt, fordi det gjenspeiler de tradisjonelle teknikkene til de slovakiske kvinnene jeg henter inspirasjonen fra. Det er en langt mer tidskrevende prosess å produsere klær på denne måten, men det er en god erfaring, sier hun.

Powered by Labrador CMS