Cubanske Yamahanty Clark kom til Norge i 2016 og beskriver seg selv som tullekoppen i klasserommet.

Medelevene til Yamahanty (32) må betale opptil 8.000 kroner per måned for norskundervisning

– Alle burde betale, ellers oppstår det klasseforskjeller, mener Frp-politiker.

Publisert

– Jeg har hørt at nordmenn konfirmerer seg kristenlig for å få mer penger til førerkort, opplyser Yamahanty Clark.

I et klasserom på Helsfyr Voksenopplæring har seks elever og én lærer nettopp begynt på kapittelet "Dilemmaer".

For Clark fra Gamlebyen er undervisningen gratis, fordi hun har en norsk samboer. Samtidig må andre i klassen hennes betale 6000–8000 kroner hver måned, for den samme undervisningen.

– Det er veldig urettferdig! Det eneste vi vil er å bosette oss i Norge og bidra i samfunnet. Det er teit at de må bruke nesten like mye penger som det koster å leie en leilighet, mener Clark.

BILDESERIE: Yamahanty Clarks venninne, russiske Daria Fomina (24), bruker undervisningen i norsk og samfunnskunnskap til å få seg jobb. Når hun blir bedre kjent med Norge, ønsker hun å studere på universitetet. Foto: Samuel Ostrev Berntsen
Ayub Boulkhayma (25) fra Marokko har fått jobb på Ikea. Drømmen hans er å studere for å bli tolk eller forfatter på arabisk eller engelsk. Foto: Samuel Ostrev Berntsen
Rasha Zeze (35) har tidligere jobbet som personalrådgiver i Jordan. Nå håper hun på å studere og få jobb innen økonomi. Foto: Samuel Ostrev Berntsen.

Betaler for å kunne studere

Drømmen til Clark er å programmere apper som kan hjelpe folk. Hun er spesielt inspirert av Google Maps’ evne til å lede folk til riktig destinasjon.

Derfor lærer hun i dag om temaet dilemmaer – for å bestå norskprøven. Hvis hun består norskprøven for språknivået B1, kan hun gå opp ett nivå og ta en ny norskprøve for B2. Først når hun har bestått B2, kan hun starte å studere på universiteter og høyskoler i Norge.

Men når hun starter på neste nivå, må også hun begynne å betale for undervisningen. Hadde hun fullført sitt nåværende nivå på under 600 timer, ville hun fått undervisningen for hennes neste norskprøve gratis.

– Dette visste jeg ikke før jeg allerede hadde brukt mer enn 600 timer. Jeg ville selvfølgelig prøvd å fullføre opplæringen raskere om jeg visste hvor mye penger jeg kunne spare.

LES OGSÅ: Flere ønsker å lære seg norsk

– I stedet har jeg brukt mye tid på å hjelpe andre i klassen til å bli like gode som meg. Forhåpentligvis kommer karmaen meg til gode, sier hun.

Hege Forfod er både lærer og sensor for norskprøven.

Frp for avgift

Sigurd Fredeng, lokallagsleder i Frp Gamle Oslo, mener avgiften er viktig for at det skal være nok ledige plasser for de som trenger norskopplæringen mest.

– Jeg tror det heller er prislappen som burde gjøres noe med. Selv 6000 kroner i måneden er altfor dyrt, understreker han.

Fredeng har ikke et annet prisforslag, men håper politikerne kan finne en balansegang.

– Hva mener du om at noen slipper å betale?

– De burde betale de også. Ingen skal få særfordeler, fordi da oppstår det klasseforskjeller.

Yamahanty Clarks lærer, Hege Forfod, har en annen oppfatning. Hun frykter ikke at skoleplassene vil opptas av noen som ikke trenger norskopplæringen – uansett hvor billig opplæringen er.

Hun trekker frem at elevene ikke bare tar norskprøven for å kunne utdanne seg. De må også bestå for å søke permanent oppholdstillatelse i Norge. I tillegg er språkkravene høye for å jobbe i barnehage, gamlehjem eller som bussjåfør, påpeker hun.

– Jeg har undervist elever med ett års skolebakgrunn fra hjemlandet. Veien derfra til et akademisk nivå blir derfor ganske lang i mange fag, og det blir innmari dyrt for eleven med nåværende månedspris!

Selv om prisen er stiv, så er Forfods elever fornøyde med undervisningen hennes.

– Hege Forfod burde bli Norges neste statsminister, hevder Clark.

Powered by Labrador CMS