Susanne Blindheim (22) fra Asker, ikledd selvlagd genser, viser frem flotte, hjemmestrikkede luer.
Susanne Blindheim (22) fra Asker, ikledd selvlagd genser, viser frem flotte, hjemmestrikkede luer.

Studenter strikker for miljøet

I følge Forbruksforskningsinstituttet SIFO, per. 2016, strikker 43 prosent av alle norske kvinner. Videre viser rapporten til en blomstrende økning i strikkeverdenen siste seks årene, og miljøbevisste studenter følger trenden.

Publisert Sist oppdatert

I en artikkel fra forskning.no, kommer det frem at egenstrikking av klær i Norge øker betraktelig for årene som går. Det er en stadig voksende bølge. Strikking er som et eget lite samfunn: det florerer av strikke-møter, -klubber, -bloggforum, -festivaler og mer, oppgir nettsiden videre.

I alle livets farger: hos Oslos fagre garnbutikker bugner det av alpakka, angora og saueull i alle farger.
I alle livets farger: hos Oslos fagre garnbutikker bugner det av alpakka, angora og saueull i alle farger.

Susanne Blindheim (22) fra Asker, er en av de mange som har slengt seg på bølgen. Men egenstrikking i seg selv er ikke nok - for Susanne er det viktig at garnet også er miljøvennlig produsert.

Blindheim peker på det morsomme og kreative ved strikking. Hun vil ikke kalle seg selv noen ekspert, men forteller om en fingernem hobby med mange gode sider. Noe hun synes er spesielt fint, er å kunne lage egne jule-og-bursdagsgaver fremfor å kjøpe nye. Men selv om strikking er gøy, er det veldig viktig at også frakten av garnet er bærekraftig.

– Det hjelper ikke å strikke for miljøet, dersom produksjonen og frakten er verre enn kjøpe-industrien, sier Blindheim.

Kjøpeindustri Vs. hjemmestrikk

Handle lokalt: i Lillehammer gågate, ligger Uldvaren beleilig til.
Handle lokalt: i Lillehammer gågate, ligger Uldvaren beleilig til.

At nordmenn har blitt mer miljøbevisste er allment kjent. Samtlige klesindustrier har også tatt tak. Det er blitt større fokus på klær laget av organiske materier, klær med redusert vannforbruk under produsering og andre resirkulerbare løsninger. Til tross for dette, er det fortsatt en lang vei å gå.

Å redde miljøet står høyere oppe på agendaen enn noen gang før. Grunnet dette har flere studenter tatt til strikkepinnene, og begynt å lage egne klær. Problemstillingen blir da, som Blindheim påpeker, hvorvidt strikkingen er miljøvennlig i forhold til kjøpeindustriens praksis. Da må en se på hvor og hvordan ulla og garnet blir produsert, samt måten det fraktes på.

Med båten kommer ulla

Blindheim selv handler garn hos blant annet Pickles på Grünerløkka. På deres nettsider, oppgis det at garnet hovedsakelig kommer fra New Zealand, England og Peru. Deres garn produseres så miljøvennlig som mulig, og fraktes med båt. Dette er fornuftig fremgangsmåter, og kanskje så miljøvennlig en får det, sett bort i fra kortreist ull.

Kortreist og lokalt

Et godt eksempel på kortreist ull, fremmes hos Uldvaren i Lillehammer. Der produseres nemlig all ull, tekstil og garn i innland. Videre oppfordres det til å handle lokalt, og i tillegg tipser dem om å tenke grønt når det kommer til handling av klær, møbler og mer. I stedet for å handle en helt ny sofa, kan man bare lage et nytt trekk til den gamle, foreslås det på deres nettsider. Der kan man også bestille varene man ønsker til Oslo, og det vil fortsatt være mer miljøvennlig frakt enn å få det fra utlandet. - Gunstig for strikkerne, og supert for miljøet.