Hvor skal de eldre gå?

I et rom på Grønland Seniorsenter sitter femten frivillige og to ansatte. De samles en gang i måneden for å se over neste måneds arrangementer.

Stemningen er god, de fleste henter seg en kopp kaffe når de kommer inn døra. De hilser og smiler til hverandre. Noen av de frivillige er nye, men de aller fleste kjenner hverandre fra før.

Alle de frivillige på senteret er over 60 år. Det er de som får seniorsenteret til å gå rundt. Sammen driver de aktivitetstilbud som benyttes av over 50 eldre hver dag.

Når alle har satt seg starter møtet.

– På onsdag skal vi ha et foredrag om honning og bier, forteller Finn.

– Åja, så ikke blomsten og bien? humrer en av de frivillige.

– Nei, det tror jeg at dere som er her kan nok om fra før, ler Finn.

Latteren sprer seg i rommet. Noen humrer, andre ler høyt. Det høres flere morsomme kommentarer mellom deltakerne. Så går møtet videre.

Finn og Anne, to av de ansatte på senteret, kommer med en oppdatering. Seniorsenteret skal være åpent frem til jul. De frivillige ser på hverandre og smiler. Demonstrasjonen og underskriftskampanjen som de var med på i desember har gjort inntrykk på lokalpolitikerne. Senteret deres er reddet. For nå.

En dag på seniorsenteret

På senteret står dørene åpne. Folk strømmer inn. Noen på beina, noen på krykker og noen i rullestol. Her er det plass til alle. De ønsker hverandre velkommen med smil og håndtrykk. Det er en følelse av tilhørighet i rommet.

Et titalls eldre bruker seniorsenteret hver dag. Flere av dem er faste deltakere ved matserveringene. Tre dager i uken tilbyr senteret frokost, og fem dager i uken serverer de middag. Alt til en billig penge. 

På frokosten onsdag morgen er det god stemning. Ansatte, flere frivillige og deltakere sitter sammen og spiser. De prater om Sverige turen de skal på nå i mars. Det serveres ulike pålegg, flere typer egg, bacon, juice og kaffe.

Etter frokost holder Yohannes hjernetrim. Trimmen består av «Finn fem feil» bilder på storskjermen. Slik stimulering er viktig for å holde hukommelsen og engasjere flere deler av hjernen. Flere av de som bruker seniorsenteret kan ikke lenger lese eller løse kryssord, men disse bildene kan mange av dem få nytte av.

Yohannes er på senteret nesten hver dag. Han arrangerer trening for både hjerne og kropp. I tillegg hjelper han å levere mat til de som ikke har mulighet til å komme seg til senteret, eller gå sammen med dem som ikke er trygge på å gå veien til senteret selv. Da yogainstruktøren som kommer innom en gang i uken ble syk, stilte Yohannes opp og holdt yoga for de eldre.

– Vi vil inkludere alle, derfor tilpasser vi treningen. De som trenger kan sitte og fortsatt være med på trening. Det er viktig for meg, forklarer han.

– Mange eldre er ensomme, de sitter alene i leiligheten sin. Her kan de få god mat og godt selskap. Det er veldig viktig for helsen deres.

Ulike aktiviteter

I tillegg til de daglige aktivitetene på senteret tilbyr de også foredrag og ekskursjoner. Noen grupper får også låne seniorsenteret sine lokaler til møtene sine. En av gruppene arrangementene som arrangeres her er «Regnbuetreff». Gruppen for eldre skeive møtes en gang i uka. Det varierer hvor møtene holdes, men en gang i måneden får de låne lokalene til Grønland Seniorsenter.

I dag har de fått besøk av foreleser Marion Arntzen, kvinnen bak Stensveen Ressurssenter, nå Stiftelsen Stensveen. Marion forteller om menneskene hun har møtt gjennom sitt arbeid. Stiftelsen tilbyr hjelp og støtte til personer med kjønnsinkongruens (dysfori) eller har utfordringer med sin kjønnsidentitet.

Det er ett år siden det første Regnbuetreffet ble holdt på Grønland Seniorsenter. Det er også ett år siden senteret ble Regnbuefyrtårn, de har vært gjennom et kompetansehevings program om seksualitet og kjønn.

– Vi har regnbuesertifisering, det er vi stolte av! Vi tilhører jo en utfordrende bydel, så det er viktig at senteret vårt er trygt for alle, sier Finn.

Han arbeider som frivilligkontakt på senteret. Uansett oppgave hjelper Finn med et smil. Han forteller om alle de ulike aktivitetene de tilbyr på seniorsenteret.

– Vi har norsk og spansk undervisning. Høytlesning av avis for de som ikke kan lese selv lenger. På våren sitter vi ute i hagen og spiser, der ute er det også pingpong bord og boccia bane. Jeg holder quiz på fredager, det pleier å være gøy. Nå i mars skal vi også kjøre på sverigetur!

Lista er lang. Her er det noe for alle og enhver. Grønland Seniorsenter åpnet i 1998 som et multikulturelt eldresenter. Flere av de frivillige og brukerne av senteret er flerspråklige. Mange av dem bruker senteret som en ressurs når de skal lære seg norsk

Senteret har også tilbud til de med demens. Margaret er fysioterapeut, og driver demensgruppa. Her møtes eldre i de tidligere stadiene av demens for å prate og være sammen.

– Mange er helt alene, derfor er demensgruppa viktig, forklarer Margaret.

Sosialt samhold og stimulering bremser utviklingen av demens. Det får de på Grønland Seniorsenter. Her kan de som er i et for tidlig stadium av sykdommen til å oppsøke annen hjelp, få støtte.

– Vi må verne om menneskeverdet, se helheten i hvem de er og tilrettelegge for dem.

Hvor skal de gå?

Senteret er det eneste seniorsenteret i Gamle Oslo, og aktivitetene de tilbyr finnes ingen andre steder i bydelen. I vinter fikk Oslo se hvordan Grønland slo ring om seniorsenteret da de fikk beskjed om nedleggelsen.

Grønland Beboerforenings underskriftkampanje «Bevar Grønland Seniorsenter» skaffet 550 signaturer. Demonstrasjonen i desember, med deltakere i alle aldre, fikk mye oppmerksomhet. Arbeidet førte meg seg. Seniorsenteret får leve ett år til.

– Vi blir alle eldre, det tror jeg mange glemmer. Hvor skal de gå? spør Finn.

Hvor skal de eldre gå om bydelen trekker støtten til seniorsenteret? Flere og flere eldre opplever ensomhet. Køene for å få plass på eldrehjem blir lengre.

Foreløpig kan brukerne av Grønland Seniorsenter senke skuldrene og se frem til Sverige tur og boccia spill. I alle fall frem til neste budsjett legges frem.