FEM MÅL: Gården ligger rett bortenfor Sørenga sjøbad. Oslo Plaza og Postgirobygget i bakgrunnen. FOTO: Kandidatnummer 300102

Når kunst blir til jord

LOSÆTER GÅRD: Midt i mellom det nye Lambdabygget i Bjørvika og Sørenga sjøbad, og med E18 som nærmeste nabo, ligger Norges mest sentrale åker. I åtte sesonger har stort sett frivillige sjeler arbeidet med å gjøre de drøyt fem målene med park om til et teppebomba agrikultureldorado med de aller fleste vekster som er velsignet nok til å gro 60 grader nord.

Publisert

Det som startet som et kunstprosjekt i 2011 har nå endt opp med å bli et fristed for folk med grønne fingre – og som ønsker å ta seg en liten pause fra storbymaset – midt i storbyen selv. Selv om dyrkeprosjektet har en del sesonger bak seg var det ikke før i 2016, da Det norske bondelag kom inn i bildet, at ting fikk litt fart på seg. Frem til da var det lite struktur i hvordan åkeren ble drevet. I dag er det Bjørvika utvikling som har ansvaret for å drifte området på oppdrag fra Oslo kommune, men kommunen har som mål å overta i 2023.

Bybonden, i bestemt form

BYBONDEN SELV: Øystein Hvamen Rasmussen FOTO: Kandidatnummer 300102

På Losæter gård er det kun en håndfull med personer som hel- eller delvis livnærer seg på arbeidet som ligger til grunn for å holde gården i drift. Mannen i førersetet heter Øystein Hvamen Rasmussen, eller Bybonden, som han går under. Øystein er ansatt i heltidsstilling gjennom kommunen, og overser at alt går som det skal på gården.

– Det er vanskelig å forklare hva Losæter egentlig er. Veldig konkret er vi i dag et sosialt prosjekt med fokus på matkultur. Helt i begynnelsen var det en gjeng med kunstnere som ønsket å utforske hvordan det var å dyrke i bymiljøer, såkalt ”Urban Gardening”. Kunstbegrepet er jo veldig vidt, men Losæter kan vel kalles et kunst- og håndverkprosjekt. Litt sånn som på skolen.

Todelt

De omtrentlige fem målene gården rammer er delt inn i flere grupperinger. Alt etter hvem som har ansvar og hva som dyrkes. Enkelt fortalt kan det deles inn i to. Den ene delen har over 100 5-kasse enheter i form av pallekarmer. De er alle utleid til skoler, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner.

– Der kan de dyrke det de selv ønsker, men selvfølgelig med noen retningslinjer så klart, sier Bybonden med et smil.

Bybonden forteller at noen dyrker bare med det helt grunnleggende som gulrot og forskjellige typer gress. Andre er litt mer fjonge. I fjor var det noen som klarte å dyrke frem noen drueranker, så i år blir det visst vin på noen få utvalgte.

– Dessverre er det nok det som kommer til å forsvinne først når konseptet skal stabiliseres til kommunen tar over i 2023. Det blir jo da en offentlig plass, så da må det også reguleres til nettopp det. Et alternativ er å få med flere barnehager eller skoler, så er man jo fint inne i det offentlige igjen.

Den andre delen er det kommunen – med bymiljøetaten i spissen – som drifter. Selve gården. På gården er det i hovedsak kun sesongbaserte produkter som dyrkes. Likevel er det et stort fokus på å bruke alt. Produktene som kommer opp fra jorda er det de frivillige og ansatte selv som skal få lov til å være med å behandle og nyte. Slik er det hver onsdag.

– Dagens meny er jordskokk som har vokst der de ikke skal, prestekrage, hestehov og brennesle.

Bakehuset ved inngangen til Gården og Lambda i bakgrunnen. FOTO: Kandidatnummer 300102

Foruten å lage mat for spesielt interesserte hver onsdag er det også et bakelaug på gården. Der bakes og kurses det i brød hver onsdag av bakere hvor de bruker de lokale kornsortene. Nytt av året er en gjeng kalt ”Urbanists” som fokuserer på gamle, kulturelle medisinske vekster og urter. Også er det andelslag.

– Andelslagene er litt nærmere kjærnen. Det er stort sett bare vennegjenger som for eksempel er veldig interesserte i et spesielt produkt. DA kan de komme hit å få en liten bit av åkeren, også kan de dyrke det de vil for så å videre lære oss andre om de forskjellige produktene.

”Alt mulig”-gård

Alt som er mulig å dyrke så langt nord som Oslo ligger i jorden på Losæter.

– Alt utenom mangoen og de andre ekvatoriske vekstene finner du her. Nå på våren er vi veldig opptatte av å bruke spirer og spiselige, ville vekster. Alt etter årstiden og mulighetene som ligger til grunn.

Bybonden erkjenner at han skulle gjerne ønske at det var flere som møtte opp for å bidra hver onsdag. Likevel har de ingen planer om å reklamere noe mer for konseptet.

–Vi er veldig heldige som har det slik det er i dag. For oss er det ikke viktig å bli så populære som mulig på rekordtid. Vi vil heller rendyrke konseptet og bygge det opp gradvis for så å se hva vi kan få til. Det er en plass for folket, men de må også ha et ønske om det. Det er få ting som skaper en større sosial glede enn mat. Og her vil vi at engasjement fører til vomfyll. Men først og fremst engasjement

Powered by Labrador CMS